Æ gikk fra ung å lovende te hjernedød som en zombie å går rundt sovende, med null forståelse, null ork for å få det te, få te ka, kom i balanse med karma å lev ett liv uten alt for my drama, i ett rom som minne om en bunker skjer det snart ett mirakel kaldt ett under, du vet ferskt blod e ikke rødt det e burgunder, det e brunt under ett utslitt møbel, du kan ikke overlev så det e itj nå vits at du øve, livet e en prøve helt te vi kvæles å dør av alt det støvet, en uskyldig baby fødes å gror over tid te en faensskapt pøbel, vi røyka hasj bare for å gjør det, du feile for å lær, du kan aldri lær hvis du ikke en gang prøve, ignorer det du høre av negative ting som træff øret, smoke te æ søv eller blir sløv å døv å miste evnen te å føl, ingenting æ gjør føles viktig eller riktig, dvask i kroppen å hul i toppen å uten nå viljestyrke å halveis råtten å, det spøke for fræmtia mi, æ e fantasi fri, æ mangle mang minna fra fortia mi, 1ingen kan forandre det som tok sted, altså alt hællvette æ tok med å lagd faen for folk som bare villa hjælp te, for evig å alltid alt for vanskelig, alt e ødelagt, du gid mæ aldri opp å hold fortsatt godt fast, tusen takk, æ elske dæ over alt, alltid å så klart 100% mann,sant så klart blir du det, men mamma ikke vær redd, det e ikke slutten påh, men starten påh ett nytt kapittel, du har lov å bli bitter, faen æ hate det, innvendig knuses hjærtet mitt hvis det vise sæ at æ faktisk har det, live forandres, nå brutalt skjer, det går i svart å mer, som en dødsulykke som endt fatalt på en ATV, koss logikk e det, å koffor må det skje, å ka e meninga med å få en sykdom som bryt hjernen sakte men sikkert ned, den du en gang va forsvin å en ukjent karakter steppe no inn, ingen ord, handlinga eller nånn ting kan fikse det det som e i færd med å skje med dæ, alltid vil æ vær dær for dæ, hadd æ kunna tatt ett liv, tatt straffa for handlingan min, for å kjøp dæ mer tid, hadd æ gjort det med glæde for du e mammaen min, helt hjelpeslaus å æ stræve, frustrert å i sorg, æbær den med ære, i samme øyeblikk som kroppen min tære, e det liv e det håp, håpe det leve, æ leve bevisst men kan itj takkle det nå bedre, heldigvis e æ itj alein men med flere, æ skjæm alltid te å hedre dæm som støtte mæ helt fræm, å te enden på veien, men du vet helt te slutt så ende vi alle opp alein, æ står på stærke bein, stærker enn mang, har blitt tålmodig å tolerant, det e en sorgens seier sang, men sorgen seire aldri mann, en dum narkoman mann på tomgang med døden som min sang, så fikk æ værdens nydligste gave, ei fantastisk dame, Beate du har gitt mæ håpet å livet mitt tebake.